Ahimsa

Hiyoga har valgt ahimsa som en av sine verdier. Men hva betyr egentlig ahimsa? Hva innebærer det i filosofien, i praksisen og i livet?

Vi som er glade i yoga, i praksisen vår og i det fellesskapet vi kjenner i yogamiljøet - hvor ofte stiller vi oss spørsmålet om hva yoga egentlig er? Hva er det som ligger i hjertet av praksisen? Hvilke verdier er det yoga bygger på?

Det vi som regel kaller yoga, er den praksisen vi gjør på matten når vi utfører ulike posisjoner; det som i filosofien kalles asana. Det er en praksis som ikke primært har til hensikt å få oss til å bli flinke til å utføre posisjoner, men å forstå noe om yoga.

Så hva er yoga, da?

Yoga er evnen til å erkjenne hvem jeg egentlig er. Det er evnen til å erkjenne mitt eget Selv, det som i ulike filosofiske tekster kalles ren bevissthet, atman, purusha eller brahman. Det er erkjennelsen av at jeg ikke er det jeg sanser eller tenker eller føler, men ”det stille vitnet” til de opplevelsene. Den erkjennelsen ligger i hjertet av yoga. Og praksisen er ment å ta meg dit.

Praksis i yoga begrenser seg ikke til yogaposisjonene på matten. Det er flere metoder for praksis. De metodene som er best kjent fra klassisk yogafilosofi, er ashtanga yoga. Ashtanga betyr åtte lemmer, og inkluderer yama, niyama, asana, pranayama, pratyahara, dharana, dhyana og samadhi. De åtte lemmene er altså åtte metoder for yogapraksis og kan oversettes som restriksjoner, personlige rutiner, (fysiske) posisjoner, regulering av pusten, sansekontroll, konsentrasjon, meditasjon og meditativ absorpsjon.

Av alle typer praksis i de åtte lemmene, er det ahimsa som nevnes aller først. Ahimsa er den første av de fem yama (restriksjoner) som kalles ”den store ed” for en yogi. Ahimsa er et universelt prinsipp; et prinsipp som gjelder for alle yogier alle steder, i alle situasjoner og til alle tider. Det innebærer at all yogapraksis hviler på ahimsa og at all praksis i yoga inkluderer ahimsa.

Ordet ahimsa er sanskrit og betyr ikkevold. I filosofien beskrives ahimsa som ikkevold i sinn, tale og handling. Tale og handling vil alltid ha utspring i sinnet og være et resultat av tanker, følelser eller intensjoner. Derfor er det den dype forståelsen av vårt eget sinn som blir det egentlige fokuset for praksisen av ikkevold.

Ahimsa som et universelt prinsipp åpner for et universelt perspektiv på verden og har konsekvenser for hvordan vi opplever den. Et universelt perspektiv løfter oss ut av vårt individuelle perspektiv. Det plasserer oss inn i en helhet som forbinder oss med alt annet levende. Det tillater oss å se hva som skaper glede og harmoni for alle, ikke bare for oss selv. Et universelt perspektiv er yogaens egentlige perspektiv, hvor vi innser at separasjonen mellom ”deg” og ”meg” er en illusjon, både fordi vi eksisterer i en helhetlig harmoni, og fordi ”den rene bevissthet”; ”det stille vitnet” som er tilstede i oss begge, er det samme.

Når ahimsa er stødig etablert i en yogi, sier filosofien, gjenkjennes det ved at fiendskap opphører hos alle mennesker i hans eller hennes nærhet. Likevel handler ikke ahimsa om å akseptere alt. Mahatma Gandhi baserte frigjøringskampen i India på prinsippet om ahimsa og viste hvilken kraft som ligger i en slik praksis.

Et godt fellesskap er basert på ahimsa fordi det bygger på en forståelse av harmoni og respekt for alt levende. Praksis av ahimsa er å etablere en slik forståelse gjennom å kultivere ikkevold i sinn, tale og handling. Når den forståelsen er etablert i oss, da er ikke ahimsa lenger en praksis, men en tilstand; en måte å leve på.

Skrevet av: Karin Mæland