Basia, min lærer

Mitt navn er Sølvi Westeng, og jeg har 15 års erfaring innen Ashtanga. Jeg tok yogalærer utdannelse i 2009, og jobber nå som yogainstruktør hos Tønsberg Yoga.

Jeg har de siste årene hatt en egenpraksis hjemme på Nøtterøy, siden det er en lang reisevei til noen autoriserte lærere herifra. Jeg har kompensert med å delta på mange workshops med gjesteinstruktører, og å besøke ulike shalaer jeg har funnet frem til på reiser over hele verden.

Det er det utfordrende å bygge opp en sterk egenpraksis. Forskjellige lærere har forskjellige fokus og vektlegger forskjellige verdier. Å lære seg disiplin står også sentralt i praksisen; det å stå opp før solen, praktisere i mørket, lang vei til hjelp…motivasjonen blir enkelte ganger en utfordring. Hovedkilden til inspirasjon blir da instagram, facebook, periscope og hva det måtte være i tillegg til noen workshops i løpet av året. Selv om inspirasjonen kommer, opplever jeg at kroppen ikke lenger samarbeider når jeg vender hjem; ofte gjør kroppen vondt etter et maraton av en workshop. Jeg har derfor i mange år tenkt at jeg burde ha en lærer, men reisevei og andre logistikkutfordringer som det ofte er i en liten familie, har stått i veien.

Jeg har mange ganger lurt på hva jeg egentlig holder på med. Livet, jobben og sykdom spiller ikke alltid på lag med en yogapraksis. I høst var det ekstra tungt og jeg hadde stunder hvor jeg tenkte at det måtte være noe annet, kanskje ballsport eller noe. Jeg trengte definitivt hjelp. Istedenfor bestemte jeg meg for på julaften 2015, i påvente av at resten av familien skulle våkne til liv, å sende en e-mail til Basia og spørre om hun kunne være villig til å være min lærer, på tross av at jeg ikke kunne være til stede hver dag.

Jeg kom til Basia, på Hiyoga, dagen før åpning i januar.

Basia sa; ”I see what`s going on.”

Og jeg tenkte; ”For en lettelse, for det gjør IKKE jeg.”

Jeg har etter dette pliktoppfyllende nok kommet meg opp 04.30 for å kjøre til Oslo en dag i uken. For meg har dette vært et skifte i min praksis. Basia har et øye på meg og vi bygger opp praksisen min sammen. Det er alltid hyggelig å komme til Hiyoga. De vet at jeg er oppe grytidlig for å karre meg inn til praksis, og jeg blir møtt med et smil og en klem. Det er ingenting som er som å føle seg sett og ivaretatt på kalde mørke vintermorgener hvor alt du egentlig vil er å ligge under dyna.

Når jeg kommer hjem, vet jeg spesifikt hva jeg skal jobbe med, hvilket fokus jeg skal ha, og jeg får feedback påfølgende uke. Nå er min egne kritiske stemme erstattet med Basias glimt i øyet, humor og konstruktive tilbakemeldinger. Hun har gitt meg fokus, motivasjon, og hjulpet meg i å gjenoppdage gleden yoga gir meg. Og slik, mine med-yogier, forblir ballen i garasjen.