Bli kjent med Hanne

Jeg var ganske søkende allerede på videregående, og begynte så smått å oppsøke «det alternative» allerede da. Jeg leste mye bøker, og lærte meg meditasjon igjennom det.

Hvordan oppdaget du yoga, og når begynte du å praktisere?
Jeg var ganske søkende allerede på videregående, og begynte så smått å oppsøke «det alternative» allerede da. Jeg leste mye bøker, og lærte meg meditasjon igjennom det. Jeg hadde en tørst etter åndelig, en sult nesten, og jeg husker jeg var litt misunnelig på en jødisk jente i klassen min som «hadde en religion», hun trodde på noe og hadde funnet sin vei. Det virket så fint syntes jeg, å tro på en gud og kjenne den troen og sannheten i hele seg, selv om religion ikke var svaret for meg. Jeg ønsket meg allikevel den samme vissheten om noe større, noe dypere enn det jeg fant i mitt tenåringsunivers. Derfor begynte jeg å meditere, det var det mest tilgjengelige jeg fant i bøker, som kunne tilby meg noe av det jeg søkte. Yoga oppdaget jeg året etter videregående, da jeg flyttet til Barcelona. Der hadde jeg en litt eldre chilensk kamerat som drev med klassisk hatha yoga. Han lærte meg solhilsner, en del asanas, viktigheten av savasana, og noen prana yama-teknikker.

Vi praktiserte sammen med venner hver dag på taket av huset hans. Det føltes som å komme hjem, husker jeg, hjem til kroppen min, hjertet mitt, hodet mitt og sjelen min. En veldig fin introduksjon, personlig, nær og intuitiv, og startet mitt livslange kjærlighetsforhold til yoga.

Hva ønsker du å oppnå igjennom praktisering av yoga?
Jeg synes noe av det fine med yoga er at man ikke egentlig trenger å oppnå noe som helst, det finnes ikke noe mål. For meg har yogapraksisen min blitt en frisone der jeg ikke trenger å oppnå et bestemt resultat, i motsetning til de fleste andre arenaer i livet.

Hvilken rolle har yoga i livet ditt?
Yoga har spilt og spiller fortsatt en stor rolle i mitt liv. Fordi jeg oppdaget yoga før jeg fylte 20, har den vært med på å forme meg til den jeg er, på mange måter. Å gå igjennom 20-årene med yoga som redskap og daglig praksis var en gave. Den gjorde at jeg ble venn med meg selv, trygg på meg selv, og fant min egen stemme. Samtidig har yogaen også fulgt meg igjennom veldig mange faser i livet, og er også som god venn jeg alltid kan lene meg på. Når det har røynet på, når livet har vært vondt, vanskelig og svart, har yogaen hjulpet meg å puste, og til å håndtere det vonde. Yoga har i tillegg blitt min levevei, og jeg har levd av å undervise yoga nesten hele mitt voksne liv. At jeg selv har brukt yoga i så mange faser av livet, gjør at jeg opplever det lettere å relatere til andres ståsted når jeg underviser. I tillegg har yoga har også gitt meg de beste og næreste vennene mine, og svært mange sterke og vakre menneskemøter. Jeg føler meg svært veldig heldig som fant yoga så tidlig i livet.

Hvor går du for å finne ro og fred?
Jeg går inn i meg selv. Det er litt rart å svare det, for tidligere hadde jeg nok svart ut i naturen, som er utrolig viktig for meg. Naturen gir meg helt klart mer fred enn noe annet jeg kan komme på, men med mye jobb, barn og mye ansvar i hverdagen, blir det lite tid til å gå i skogen når jeg trenger et fredelig øyeblikk. Derfor går jeg inn i meg selv, igjennom avspenning og meditasjon, når jeg trenger ro og fred. Inni meg er det godt å være, når jeg kommer meg innenfor tankene og følelsene til der det er helt stille. Jeg er så takknemlig for at jeg igjennom yoga og meditasjon har fått tilgang til dette stille rommet i meg selv, som nærer og gir meg en opplevelse av fred og kjærlighet.

Hva inspirerer deg?
Gode mennesker. De snille, kloke og gode menneskene. Jeg har møtt mange fine folk i løpet av livet, og noen få har også forblitt i livet mitt som gode venner. Disse menneskene har en stor plass i hjertet mitt, og vil alltid inspirere meg igjennom hvem de var og hva de gjorde. Mannen min inspirerer meg. Han er et av de aller snilleste menneskene jeg kjenner, og har et større hjerte enn meg. Jeg blir inspirert av mennesker som velger det gode, som velger sårbarhet fremfor sinne, som spør og ønsker å forstå fremfor å anklage. Mennesker som tilgir, som tilbyr takhøyde og som bygger opp, og som bygger broer fremfor å rive ned og bygge murer. Mennesker som rekker ut en hånd, som tør å tilgi, som tør å velge det gode igjen og igjen, til tross for sår på sjelen, motgang og skuffelser. Jeg ønsker å være et slikt menneske.

Hvorfor tror du alle har godt av å prøve yoga?
Yoga er ikke nødvendigvis lykken for alle – det er mange år siden jeg var nyfrelst og forsøkte å få alle til å oppleve det jeg gjorde igjennom min yogapraksis. Jeg har mange fantastiske yogier i livet mitt, som aldri har satt sine føtter på en yogamatte, eller åpnet en yogabok. Yoga er for meg et verktøy, og det finnes mange andre verktøy som kan gi lignende resultater og opplevelser. Naturen kan være en viktig og stor kilde til mye av den samme roen og nærværet yoga gir meg, og jeg vet at løping, klatring og en hel rekke andre aktiviteter kan kreve et lignende fokus og tilstedeværelse. Det sagt – av alt jeg har prøvd, er yoga fortsatt det mest radikalt transformative redskapet jeg har funnet, for å bli kjent med meg selv, egne mønstre, begrensninger, tendenser og egenskaper. Jeg hadde ikke vært den samme i dag dersom det var jogging, og ikke yoga og meditasjon jeg begynte med for 20 år siden.

Hva er favorittstillingen din og hvorfor?
Adho Mukha Svanasana, eller Downward facing dog er en av de første stillingene man møter i yoga, og ikke en veldig verken vanskelig eller imponerende yogastilling for en mangeårig yogalærer. Samtidig er downward dog den aller deiligste stillingen jeg kan forestille meg. Lengden i ryggen, åpenheten i skuldrene og brystet, hva den gjør med «tastatur-armer» og ikke minst hvordan den «vekker» beina mine til live – det er for meg den ultimate yogastillingen. Hele kroppen blir påvirket fra toppen av hodet til tuppen av tærne og fingrene. Om jeg kun fikk praktisere èn asana resten av livet ville valget vært enkelt – downward dog er min store kjærlighet!

Hva var den tøffeste stillingen for deg å lære å elske?
Jeg vil nesten svare downrard facing dog her også, enda det er veldig, veldig lenge siden jeg begynte med yoga og syntes den var det tyngste som finnes, og at det var så endeløst mange av dem i solhilsnene – nesten så armene mine avgikk ved døden ;) Men det var enda en stilling jeg jobbet mer med, og som det tok årevis før jeg lærte å elske. Uttitha Hasta Padangustasana, extended hand to big toe, er en stående balanseøvelse der du står på ett ben, og holder i storetåen på det andre, utstrakte benet i flere variasjoner. Denne stillingen var det vanskeligste jeg visste, og jeg strevde enormt den første tiden. Det var derfor en merkelig opplevelse da jeg etter noen år plutselig oppdaget at jeg ikke lenger tenkte over den stillingen, men at den var blitt en del av praksisen som alle de andre, og at beinet liksom fløt opp av seg selv uten særlig vanskelighet, og at jeg faktisk likte å stå slik og puste. Utrolig!

Hva har du lyst til å fortelle verden?
At dersom du har lyst til å forsøke deg på yoga, eller er nysgjerrig, ta steget! Mange opplever at det er en stor terskel å krysse før de tør å gå inn døren på et yogastudio. Noen tror også at man må ha en hel rekke egenskaper på plass før man kan høre hjemme et slikt sted. Det er feil! Jeg møter mange som sier at de ikke tør å gå inn på et yogasenter fordi de ikke føler seg «nok» av et eller annet, at alle yogalærerne de ser i media er vakre, slanke, og fremstår med en slags ytre perfeksjon som gjør porten lav og døren smal. Yoga er for hvermannsen. For tykke og tynne, unge og gamle, store og små, redde og angstfylte, skadde og syke, friske og raske, for toppidrettsutøveren så vel som sofapoteten. Yoga har noe å tilby oss alle, nemlig litt mer fred i sjelen, og litt mindre ubehag i kroppen. Yogamiljøet slik jeg opplever det er åpent, raust og med veldig mye nestekjærlighet.

Ditt mantra for livet er:
Dette er et sitat av Maya Angelou, som jeg har oversatt til norsk. Jeg synes det er så veldig sant, og har det hengende over pulten min, som en fin påminner om hvordan jeg ønsker å være mot omverdenen min.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, mennesker vil glemme hva du gjorde. Men mennesker vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle seg. Vær snill. Alltid.»

Din visdom til andre:
Jeg er ingen stor fan av å tilby andre mine egne innsikter, fordi det du selv erfarer og forstår har så mye større kraft. Men noe jeg selv har erfart opp igjennom livet, er at vi mennesker er så mye likere enn vi tror. Etter hvert som vi går igjennom livet og får mer livserfaring, vil vi alle oppleve smerte, skam, angst og alle disse tingene som ofte skaper avstand mellom mennesker. Men dersom vi tør å dele disse tingene, og vise frem hvem vi er også når vi har det vondt, skaper det ikke bare forståelse og nærhet igjen, det er også helende og reparerende. For meg har yoga vært en måte å tilnærme meg min egen sårbarhet på, og etter hvert finne mot til å dele den med andre. Det har gjort meg helere som menneske, til tross for sårene jeg har fått. Det gir meg styrke til å stå stødigere når stormene kommer, og det gjør de jo igjen og igjen – slik er jo livet.