Hva betyr dharma?

Dharma er et av de ordene på sanskrit som er vanskelig å oversette fordi det har så mange forskjellige betydninger avhengig av hvilken sammenheng det står i. Derfor finnes det mange forskjellige oversettelser av ordet; moral, lov, skikk, praksis, rettferdighet, nobel handling, religion og karakter er bare noen av dem. Men hvis vi ser på den grammatiske roten av ordet kan vi få en ledetråd til hva som er fellesnevneren for alle disse betydningene.

Substantivet dharma er utledet fra roten ”dhr” som betyr ”å bære” eller ”å holde” og peker mot det som bærer universet i dets harmoniske utfoldelse. Slik sett blir dharma uttrykk for en lov; nærmest som en naturlov, om du vil. Dharma er utførelsen av handlinger som er i overensstemmelse med absolutt sannhet; det som utgjør den kosmiske orden i et universelt perspektiv.

Nå lever jo de fleste av oss til daglig i mer individuelle perspektiv og er opptatt av alt fra valg av jobb og relasjoner til partner, barn, venner og mye annet. Derfor deles dharma opp i konsentriske sirkler, omtrent som årringene i en trestamme. Den universelle dharma er den ytterste sirkelen og omfatter hele universet. De påfølgende sirklene rommer mindre og mindre områder og representerer smalere og smalere perspektiver. Dharma for en by rommer et mindre perspektiv enn dharma for et land. Dharma for en familie rommer enda mindre. Helt innerst, i det aller smaleste perspektivet, er enkeltindividet.

Praktisk sett betyr dette at man gjennom å leve sin personlige dharma evner å se seg selv som del av en større helhet og at de handlingene man gjør ikke bare må være rett for en selv, men i siste instans for hele universet. For den enkeltes dharma omfattes av en større dharma på samme måte som den innerste årringen i trestammen omfattes av alle de andre årringene. Med innsikt i den absolutte sannhet vil det ikke bare være fullt mulig, men helt logisk.

Men for de fleste av oss er det slett ikke logisk. De fleste av oss har ikke nok kjennskap til sinnet vårt eller psyken vår til å erkjenne de intensjonene vi har for handlingene våre. Vi kan ikke eller tør ikke innrømme overfor oss selv at vi handler for eksempel utfra frykt for å mislykkes, ønske om anerkjennelse eller frykt for kritikk – mer enn utfra en intensjon om absolutt sannhet og rettferdighet. Derfor vil vår individuelle dharma ofte synes å stå i konflikt med familiens eller samfunnets dharma. Derfor opplever vi indre konflikter nettopp i valg av jobb og relasjoner og andre større og mindre livsvalg. Historien om Arjuna i Bhagavad Gita er et glimrende eksempel på en slik konflikt. Det er en tekst som har dharma som et hovedtema og anbefales varmt for dem som vil fordype seg i yoga.

I indisk filosofi sies det å være fire mål i livet som er felles for alle mennesker. De kalles de fire purusharthas, som betyr menneskets hensikt. Den første av disse er dharma, deretter følger artha, kama og moksha. Det er disse fire purusharthas som gir en opplevelse av mening i livet. De kan oversettes som henholdsvis nobel handling, rikdom, lidenskap og spirituell frigjøring.

Rekkefølgen av de fire er ikke tilfeldig. Dharma, eller nobel handling, bærer de andre. Det er lett å se at artha, eller oppnåelse av rikdom, og kama, eller lidenskap, ikke kan føre til harmoni verken for den enkelte eller for samfunnet dersom de ikke er basert på nobel handling. Det er mulig å oppnå rikdom og å leve med lidenskap også basert på adharma, som er det motsatte av dharma; altså handlinger basert på prinsipper som vold, løgn og grådighet. Men et liv basert på adharma vil ikke lede mot moksha eller frigjøring. Adharma leder mot disharmoni og en opplevelse av adskillelse fra alt annet levende.

En tilværelse som er preget av dharma, derimot, vil naturlig lede mot moksha fordi både dharma og moksha er basert på den samme forståelsen av universet; at vi alle er del av en helhet, hvor vi både lever vårt individuelle perspektiv og samtidig er uttrykk for hele universets eksistens. Å forstå det; å oppnå moksha, er den absolutte og endelige meningsbærende hensikt med livet, ifølge indisk filosofi. Men praksisen; veien mot den forståelsen, går gjennom å praktisere dharma. Og vi begynner med å oppdage, erkjenne og leve dharma gjennom det personlige, lille, private perspektivet vi opplever akkurat nå.

Den personlige dharma er den drivende kraften vi kjenner for å uttrykke oss selv i handling. Det er de aktivitetene som setter oss i en tilstand av ”flow”. Det gir en meningsfylt tilværelse når livet er et uttrykk for de egenskapene og evnene vi har som gir oss spontan glede når vi utøver dem. Det er når vi kultiverer dem at vi aller best utfolder vårt potensiale som mennesker. Da lever vi i overensstemmelse ikke bare med vår personlige dharma, men også med den større, universelle dharma. For det er ikke noe bedre vi kan gi til verden enn det mest ekte og gledesfylte uttrykket for hvem vi er.

Skrevet av: Karin Mæland

Nyheter